Det ble mye latter på Togstadruta onsdag 21. august 2013. Willy Carlsen og Klaus Aasvangen fortalte historier om mange av hendelsene langs Togstadruta  og om passasjerene.  Lokale stedsnavn, som i dag for mange er glemt eller ukjent ble gjenoppfrisket.  Rolf Carlsen stilte i sin siste uniform med  pengeveske, klippetang  og gamle billettruller.

 

Mange av de 50 passasjerene, som deltok på bussturen har ett forhold til Carlsebussen.

Ikke minst som passasjer til skole og jobb, men også til fest og turbilkjøring. Gledelig var å møte flere tidligere sjåfører. I 1935 fikk Johan Carlsen løyve til busstrafikk.  Første passasjerene var med fra Leir til Togstad, fortalte Willy Carlsen og inntjeninga var kr 1,80 denne dagen.  Anders  Scharning er kanskje passasjeren som startet tidligst.  Allerede i 1936 benyttet han bussen til middelskolen og han kjører fortsatt.  Den gang kostet det 25 øre fra Oppaker til Årnes, minnes Scharning.

 

Vegen gikk i krok og sving innom alle gårdstunene og det var mange utfordringer med grinder, som skulle åpnes og lukkes. I alt 7 i Skogbygda.  Smale veger, holke på vinteren, dumper, teleløsning og dårlige bruer hadde sine utfordringer.   I 1955 brukte bussen 1,5 t fra Garasjen om Fallet til Årnes. Det spilte ingen rolle. ”Folk hadde bedre tid før i væla.” I Uvesundet skulle ei dame være med bussen, men når hun så den var full ombestemte hun seg. ”nei, er det så fullt i dag da”, sa dama ”da venter je til i mårra.”

 

10-12 sitteplasser var det i den første bussen, som ble kalt ”Røykekupen”. Vareleveranse var også en betydelig del av virksomheten.  Melk med Sjøliruta til meieriet på Ingeborgrud.   Ikke minst forsyninger til de 6 butikkene i Skogbygda. Alt mulig av varer ble sendt med bussen fra butikkene i Vormsund eller Årnes til befolkningen.  Når posthuset ble opprettet på Togstad var det Togstadruta som hadde med seg posten.

 

Tidligere foregikk slaktinga hjemme på gardene, og det var viktig å få undersøkt grisene for trikiner. Dyrlege Ivar Baalsrud undersøkte disse. Det kostet kr 3 pr. prøve og pengene ble lagt i ei kasse. Dyrlegen telte aldri pengene, han stolte på sjåføren med å riste på kassa. En av sjåførene; Gunnar Moen ville spøke med Baalsrud’n, som var litt av en spissbur sjøl. Moen puttet ei spekesild i esken sammen med 3 femøringer. Dyrlegen ristet, men sa ingen ting. Først en sprengkald dag i januar fikk bussjåførene svar. Sjåførene satt i drosjebua på Årnes når dyrlegen bad om hjelp til å dytte bilen som ikke ville starte. De dyttet den tunge bilen ett par runder rundt på tomta før Baalsrud’n vrei om nøklen. Naturligvis startet bilen med en gang.  Takk skal dere ha gutter, ropte en lattermild kar og dro av sted.

 

Historieturen ble avsluttet med omvisning i Torbjørn Nilsens rikholdige museum.  På sin lettfatlige måte fortalte han den ene historien etter den andre om hvordan han hadde funnet ”skattene”.  Han har kjøretøy, krigsuniformer og andre rekvisitter som er brukt i filminnspillinger. Den dag i dag har han ”staskjøring”  ikke minst ifb. med bryllup. Alle gjenstandene har han samlet gjennom et langt liv, og det meste kommer fra Nes og nabobygdene. Ikke minst en rikholdig samling med gamle jordbruksredskaper.

Tusen takk til alle passasjerene som ble med på turen.