Tur til skolestua ved Utsjøen

Tur til skolestua ved Utsjøen

Helma Togstad Svendsrud vant i fjor tur til Utsjøen  for å se på skolestua, som barna i Utsjøen benyttet. Stedet heter Utsjøbråtan. 25. sept. 2016 reiste vi i flokk og følge til Utsjøen med Steinar Rognstad som guide. Stedet er nå fraflyttet og benyttes som hytte for Høibråten, som eier skogen. Nedenfor er noe av historien rundt skolevirksomheten gjengitt.utsjoen-a

Det tok sin tid før det ble skoletilbud

Etter skoleloven av 1827 ble hvert prestgjeld delt inn i omgangsskoledistrikt, som igjen ble delt inn i roder.  Det ble påbudt med fastskole ved hver hovedkirke, hvor det skulle være en kirkesanger som samtidig var skoleholder.

Det tok noen år før man satte det i verk i sognet. I 1862-63 ble det satt opp flere skolehus i Nes. Togstad skole er blant de eldste.  Skolestue med tilhørende lærerbolig og litt jord. Etter det vi kan se er det den første skolestua i Skogbygda.

Først i 1882 fikk Sjøli, Sagen og Utsjøen kretser egen skolelærerpost. Utsjøen manglet egen skolestue. I 1889 ble det vedtatt oppføring av eget skolehus av samme størrelse som rodestuene. (Jfr. rodestua ved Steinskolen). Pengene ble sannsynligvis aldri bevilget og undervisningen forgikk i en av stuene (hjemmene). Utsjøen skolekrets lå under Togstad og lærer Evensen sto for undervisningen. Etter det vi kjenner til var det elever fra Nes, Eidsvoll og Nord-Odal, som fikk tilbud om å benytte skolen.

Utdrag fra Jul i Nord-Odal 2002 av Bengt Ringvold om Tennungsaga

Barna i Tennungssaga hadde forsømt sin skoleplikt. Først og fremst for den lange vegen, og det ble tatt opp som egne saker i Tildsynsutvalget  1890 for Rud skolekrets i Nord-Odal.

“Edvard Tennungssagen var tilstede og fremholdt den lange og tildels ufarbarlige Vei antagelig 11 km hans Børn havde til Rud Skole og paaviste den Lettelse både han og hans Børn vilde faa ved at blive overflyttet til Udsjøen Skole i Næs Herred.
   Dette vilde ikke Kredsens Skattepligtige Indvaanere bifalde paa grund af store Utgifte, man andtagelig bliver underkastet Delagtighet i Anførelse og Vedlikehold av Skolehus, Lærebøker m.m. Man troede, det vilde blive mindre Utgift og for Børnene bedre Skole om disse opholdt sig nede i Bygden og søge Rud Skole. Endelig blev man enige om, at Skolestyret med det første skulde underhandle med Næs Skolestyre om det kunne lade sig gjøre med en rimelig Betaling for pr. Skoledage at Børnene fra Tennungssaga søge Udsjøens Skole.
Men det ble aldri noen ordning slik at ungene i Tennungssaga kunne gå sørover til Utsjøen skole. Torstein Sagen, født i 1895 som den yngste i ungeflokken, fortalte:
«Skulevægen til Ruud – det var itte bære, nei. Vi måtte ofte gå ved sekstida om mårån da føret var som verst. Det meste ta vintern var det en skærve temmervæg vi kunne følje, mæn det kom jo snø av og tel, og da vart det stras værre. Noa gonger gikk vi over isen på Tennungen. Høsten og vintern da det var som mørkest, hadde vi med øss ei parafinløkt som vi gikk og liste med. Verst var det om høsten og våren da det var sølete og bløtt. Nåa gonger kom vi nukk itte fram da vi skulle hæll, mæn jeg trur det gikk like bra, læll. I småskulen fikk vi bære nåa eine daer, mæn seinere vart det fleire daer. Dette er nesten itte tel å tru i dag, men det er alldeles sant», avsluttet Torstein som husket tida på Tennungssaga godt.
   «Nesten itte tel å tru», sa Torstein. Men sant er det, og det ligger ikke mer enn snaut 100 år tilbake i tida. Mye har forandret seg…

Barna flyttet til Sjøli skole

I 1895 var skolehuset med lærerboligen ferdigbygd i Sjøli. Om lag tre år seinere ble barna flyttet fra Utsjøen til Sjøli skole. Det ble lang vei å gå. Sannsynligvis en tur på over 1 mil en veg de tre barna måtte gå når skolen ble nedlagt ved Utsjøen.

Det er usikkert hvor mange familier, som har bodd ved Utsjøen og når første bosetningen startet. Ifg. Nes Bygdehistorie bind III under Usjø Seterskog

skole-utsjoen

utsjoen-2

Legg igjen en kommentar